«Hæ? Den ser jo helt ubrukt ut. Knapt en skrape i plasten – og den har jo bare ramlet én gang i asfalten da den glapp fra styret utenfor kaféen i fjor.»
Dette må være en gimmick for å tjene mer penger, tenker du kanskje nå. Sannheten er dessverre en helt annen.
Alle vet at sykkelhjelmen er det viktigste sikkerhetsutstyret du har uavhengig av om du triller til kafeen eller dundrer ned en sti. Likevel er det mange som bruker samme hjelm år etter år – uten å tenke over at også hjelmer har begrenset levetid.
– En sykkelhjelm bør i utgangspunktet byttes hvert tredje til femte år, uavhengig om den er skadet. Materialene brytes gradvis ned over tid, og da reduseres også beskyttelsen, sier daglig leder Mari Nilsen.
I tillegg gjelder en enkel regel: Har hjelmen vært utsatt for et slag eller en kræsj, skal den byttes umiddelbart – selv om den ser hel og fin ut.
Følte du deg truffet nå? Det gjorde han som skriver denne saken også. En av hjelmene mine, som jeg brukte helt til jeg begynte å researche denne saken, stammer helt tilbake fra 2008.
På grensen til flaut egentlig. Men bedre sent enn aldri, får man vel si da.
Rotasjonsbeskyttelse – mer enn bare MIPS
I takt med utviklingen av hjelmer har også forståelsen av hodeskader blitt mer nyansert. I dag handler det ikke bare om direkte støt, men også om rotasjonskrefter – altså hvordan hjernen påvirkes når hodet roteres i et sammenstøt.
– Mange tror at rotasjonsbeskyttelse er det samme som MIPS, men det stemmer ikke. MIPS var først ute og er fortsatt veldig utbredt, men det finnes flere teknologier som løser dette på ulike måter, sier verkstedsmester Simon Clements.
MIPS fungerer ved å legge inn et ekstra plastlag i hjelmen som tillater en liten bevegelse ved sammenstøt, og dermed reduserer rotasjonskreftene.
I dag lisensieres MIPS til en rekke hjelmprodusenter, som da betaler for å bruke teknologien.
En annen tilnærming
Noen produsenter har valgt å angripe problemet på en annen måte. Blant dem er Lazer, som har utviklet sitt eget system: KinetiCore.
– Det som er interessant med KinetiCore er at det ikke er et tillegg i hjelmen, men en del av selve konstruksjonen. Det er bygget inn i skummet, forklarer Nilsen.
I stedet for et separat lag, formes hjelmens EPS-skum med interne strukturer – såkalte «crumple zones» – som deformeres ved støt og absorberer både direkte og roterende energi.
– Tenk på det som bilens deformasjonssoner. Energien tas opp i hjelmen i stedet for å gå videre til hodet, sier Clements.
Lavere vekt og bedre lufting
En av fordelene med å integrere teknologien i selve hjelmen, er at man slipper ekstra komponenter.
– Når du ikke trenger et ekstra plastlag, kan du både redusere vekten og åpne opp for bedre ventilasjon. Det gir en hjelm som sitter godt og er mer komfortabel, spesielt på lengre turer, sier Nilsen.
Konstruksjonen gir altså både lavere vekt og bedre luftgjennomstrømning, samtidig som material- og plastbruken reduseres. Sistnevnte er åpenbart en fordel fra et bærekraftsperspektiv.
Sterke resultater i uavhengige tester
Modeller med KinetiCore har også gjort det meget bra i uavhengige tester.
– Flere av Lazer-hjelmene har fått toppscore i tester som måler både lineære og roterende støt. Det gir en ekstra trygghet for de som er opptatt av sikkerhet, sier Clements.
Selv om teknologien ofte forbindes med toppmodeller og konkurransesykling, er den i dag tilgjengelig i hjelmer for et bredt spekter av syklister.
– Det viktigste er at folk faktisk bruker hjelm, og at den sitter riktig. Men når du først skal kjøpe ny, er det veldig lurt å velge en modell med rotasjonsbeskyttelse. Det gir et ekstra sikkerhetsnivå, sier Nilsen.
Enkel oppgradering
Å bytte hjelm er kanskje ikke det mest spennende kjøpet man gjør som syklist, men det er et av de viktigste.
– Mange tenker ikke over det før vi nevner det. Men en ny hjelm hvert tredje til femte år er en enkel investering i egen sikkerhet, sier Clements.
Og i likhet med drivverket på moderne elsykler, handler det ikke nødvendigvis om at ting har blitt dårligere – men at kravene og forståelsen har blitt bedre.
